SPRÅK
Pga oversettelsen går den norske utgaven av NATO Nytt online rundt 2 uker etter den engelske utgaven
Om NATO Nytt
Manuskriptpolicy
Opphavsrett
Redaksjonsgruppe
 RSS
SEND DENNE ARTIKKELEN TIL EN VENN
ABONNER PÅ NATO NYTT
  

Get the Flash Player to see this player.

Videodebatt: det nye media - en hjelp eller et hinder i konfliktsituasjoner?

NATO Nytts videodebatt: Nye media og konfliktsoner

Som en følge av NATO Nytts lange tradisjon med debatter, synes det logisk å konvertere dem til et moderne medium i denne nyeste utgaven.

Dette er derfor NATO Nytts første (av forhåpentligvis mange) videodebatter. Denne ser passende nok på effektene av det nye media på konfliktsoner og operasjoner.

Den ser på slike spørsmål som hvor frie soldater bør være for å offentliggjøre sine beretninger om operasjoner, hvilke tilhørere som mottar denne informasjonen, hvordan det militære best kan besvare denne endrede rapporteringssituasjon, og om Vesten vinner proxy-internett-krigen med opprørere.

NATO Nytts redaktør, Paul King, får følge av to representanter for de forskjellige sidene av likningen: det militære og det nye media.

For det militære stiller general van Loon, stabssjef i NATO i Heidelberg, Tyskland, som kom hjem fra å lede den regionale sørkommando i Afghanistan i fjor.

For det nye media stiller Hayden Hewitt, grunnlegger av liveleak.com, som har vært i fremste rekke i det nye media og i militære spørsmål i mange år.

En transkripsjon av denne debatten vil bli tilgjengelig snart.

Hopp til et spørsmål

Introduksjon til debatten.

PAUL King, NATO Nytts redaktør: Hallo, og velkommen til NATO Nytts første videodebatt. I dag skal vi se på det endrede mediamiljø og hvordan dette berører komplekse konfliktsituasjoner, særlig for det militære. Det er en mengde websider, blogger og internettmeldinger som viser dagliglivet i konfliktsituasjoner i slike land som Afghanistan. Meldingene kommer fra alle parter - vestlige soldater, afghanere, men også fra Taliban og opprørere.

Ettersom vestlige land pøser ressurer, personell og forpliktelser inn i disse landene for å skape et friere samfunn, spør vi i dag om den sterkere ytringsfriheten til soldater og bakkepersonell bidrar til eller hindrer dette arbeidet?

Vi stiller også spørsmål slik som om rapportering fra frontlinjen vanskeliggjør militær planlegging? Eller er det et godt eksempel på handlingsfrihet? Er soldater bedre kvalifisert til å fortelle oss hva som skjer i en krigssituasjon, eller journalister? Og hva synes det militære om utvidelsen av mediateknikker i delikate operasjoner?

I dag har jeg med meg to utmerkede representanter fra begge sider av likningen. Først, general Van Loon, som er stabssjef i Heidelberg, men som kom tilbake sist sommer etter å ha ledet den regionale sørkommandoen i Afghanistan.

Jeg har også med meg Hayden Hewitt, som er grunnlegger av en av de viktigste websidene som viser denne type informasjon, LiveLeak.com, som har blitt referert til av slike personer som Tony Blair til personer fra Det hvite hus. Jeg vil gjerne begynne med den militære siden. General Van Loon, meldingene om aktiviteter og konflikten i Afghanistan; da du var i Afghanistan, hvor oppmerksom var du på at dette skjedde?

GENERAL TON VAN LOON (stabssjef i Heidelberg): Jeg tenker som far til barn som virkelig bruker de samme redskapene, at jeg selvfølgelig er oppmerksom på at soldater vil bruke weblogger og annet for å dele sine inntrykk i Afghanistan. Det er nesten et "fact of life". Det er den måten de kommuniserer på. I stedet for brev sender folk nå eposter og enda mer i dag vil de bruke weblogger der de kan skrive inn sine erfaringer.

KING: Tror du at dette kan være i det militæres favør? Diskuterer man på høyt nivå hvordan man kan bruke dette?

VAN LOON: Det er et vanskelig spørsmål. Det er selvfølgelig svært positive eller svært negative eksempler, men realiteten i dette er at denne informasjonen er tilgjengelig og folk deler informasjon, det er et faktum. Du kan ikke bare... vel, du kan ikke endre verden. Det er slik den er.

Det vi nå må gjøre er å se på dette, hvordan kan man håndtere dette på en positiv måte? Hvordan er man sikker på at man utdanner unge soldater om hvordan dette virker, hva reaksjonene på deres weblogger i deres hjemland er, hva deres foreldre tror når de legger ut noe på en weblogg, og at du da må hjelpe dem til å gjøre disse webloggene bedre, og også hvordan du håndterer sensitiv informasjon. Så du sørger for at informasjon som er farlig for soldatene selv, eller for de avdelingene som de tjenestegjør i, ikke bør legges ut på en weblogg, men gjøre det på en svært positiv måte. Å forsterke de gode sidene, og prøve å gjøre de mindre gode sidene lettere.

Hvilken rolle spiller sensur i det nye media?

KING:Så kan du se at det vil være noen situasjoner der du vil føle at det var riktig å sensurere, å kontrollere den informasjonen som ligger i disse webloggene?

VAN LOON: Jeg synes at sensur er et gammelt ord. Dette er informasjonsteknologi, informasjonsalderen. Sensur bør være mer i form av utdanning, å være sikre på at folk forstår. Jeg kan tenke meg at i enkelte perioder vil det være nyttig å stanse informasjonen en stund, ganske mange land har slike systemer, slik at, for eksempel, hvis et dødsfall finner sted og telefonlinjene, satelittforbindelsene er kuttet slik at det i en tid ikke er mulig å sende informasjon direkte for å være sikre på at den nærmeste familien får informasjonen først.

Men igjen, etter min mening er det mye mer relevant å være sikre på at vi utdanner unge soldater. Dette er imidlertid informasjonsalderen. Men at de også forstår at den webloggen som de mener er privat ikke er det, fordi av natur er internett offentlig.

KING: Er programmene for å utdanne soldatene om dette på plass?

VAN LOON: Jeg tror at ganske mange land har slike programmer på plass. Det som vi må komme opp med også innen NATO er et håndteringssystem, en god, strukturert tilnærming til hvordan dette skal gjøres. Men jeg vil selvfølgelig være sterkt i favør av et system som tillater soldatene å bruke det nye media, som bruker den gode siden av dette nye media.

Du nevnte i din introduksjon at det er mange muligheter nå til å utdanne den større offentlighet, og dette er det som det betyr. Så du kan faktisk bruke disse medier som en enormt positiv effekt også.

Hvem bruker disse websidene?

KING: Hvis jeg kan komme til deg, Hayden Hewitt, rett på meg hvis jeg tar feil, men din webside var ikke opprettet spesielt for militære meldinger, og har likevel vist seg å være svært populær for dem.

HAYDEN HEWITT (grunnlegger av LiveLeak.com): Ja, vi tenkte ikke spesielt på at det var dette vi skulle spesialisere oss på, men vi visste at det ville være en stor del av websiden.

KING: Og er du overrasket over det? Kan du forklare hvorfor det militære har brukt din side så mye?

HEWITT: Jeg tror at hvis du lager et bestemt miljø der folk vet at det ikke akkurat er en underholdningswebside, som er dens styrke, er de mer villige til å dele ting av seriøs natur som videoer fra krigssoner eller stridssoner.

KING: Taliban og opprørere i Afghanistan har også brukt din webside. Hvordan vil du si at de to gjør seg, den vestlige siden og Taliban-siden, hvilken side er mest avansert? Hvem legger ut flest videoer? Og hvilke tendenser ser du?

HEWITT: Vel, jeg vil gjerne si at jeg tviler sterkt på at Taliban virkelig laster opp videoer til LiveLeak. De kommer vanligvis gjennom vestlige kilder, som i de fleste tilfeller sporer disse videoene.

Jeg tror at hvis vi snakker om det som en propagandakrig er det ingen tvil om at Taliban og opprørere er langt mer effektive i å få deres synspunkter ut raskt, globalt sett svært raskt. Langt raskere enn kanskje vårt system er satt opp til å levere informasjon fra disse områdene. Og de er jamen svært produktive i å legge ut videoer.

KING: Har du sett noen utvikling over tid vedrørende disse videoene, med hensyn til stil, innhold? Er det et flyttbart mål?

HEWITT: Produksjonsverdi, i mangel av et bedre ord, har øket litt. De bruker mer bevegelsesgrafikk i dem, 3D-grafikk, flere navn. De er fortsatt alltid akkompagnert av nasheed, eller sangen bak dem.

Som en trend vil jeg hevde at personlig vold synes å bli mindre i disse videoene, og de skifter mer til et militært mål i dem, fordi det personlige voldsaspektet i dem ganske enkelt ikke virket. Ikke noe får folk til å snu seg vekk mer enn det. Det fungerte ganske enkelt ikke for dem. Så de endret seg mer til å vise seg selv som en mye mer militaristisk operasjon og de deler flere kampanjer av den sorten.

Hvordan er det nye media sammenliknet med det gamle media?

KING: Når det gjelder det du legger ut, så er du helt klart en selvstendig, ny mediaorganisasjon uten de begrensninger som andre hovedstrømsorganisasjoner kan ha, og hovedstrømsmedia har mange debatter om hva som er akseptabelt å vise til det de har som store, omfattende tilhørerskarer. Hva slags vurderinger gir du før du legger ut, og også, når noe har blitt lagt ut, kan det føre til gjensidige beskyldninger for soldater i felt?

HEWITT: Vel, ganske ofte er det visse tryggingstiltak på plass. Ulikt hovedstrømsmedia som kringkaster nyheter direkte til ditt hjem, når det gjelder en side som LiveLeak må de logge seg på, lese en beskrivelse, klikke på en lenke, verifisere at de er gamle nok, så du har allerede noen tryggingstiltak fordi folk vet hva de vil se.

Når det gjelder soldater tror jeg at hvis det er svært reell OPSEC (operativ sikkerhet), vil de få høre det raskt hvis det er krenkelser, og be oss om å fjerne videoen for dem. Ærlig talt er det svært sjelden at jeg har hørt direkte fra en soldat.

KING: Og kan du fortelle oss om dine forbindelser til det militære. Har det militære vært i kontakt i forbindelse med noen av videoene som du har?

HEWITT: Det amerikanske militære, deres mediaavdeling, legger faktisk ut ting på LiveLeak, de har deres egen kanal. Bortsett fra det, er det ikke mye kontakt, for å være ærlig, bortsett fra å gi dem videoer tidligere for å bruke i trening.

Hva er den beste måten å kontrollere budskapene?

KING: Du har vært involvert i det nye media fra et tidlig utviklingsstadium. Hva var reaksjonen i militære sirkler helt i begynnelsen da dette var et nytt fenomen?

HEWITT: Det samme som i regjeringssirkler – ynkel redsel. Du vet, plutselig har vi ikke lenger kontroll på all informasjonen. For lenge siden var det ikke spesielt delikat informasjon som kom ut, men det var det faktum at disse tingene kom ut av kontroll og at det ikke var noe de kunne gjøre. Så forståelig nok, når du har hatt en viss prosedyre med å håndtere ting så lenge og denne nye teknologien kommer var det et sjokk.

KING: General Van Loon, kanskje du kan belyse hvordan det sjokket manifesterte seg i hæren?

VAN LOON: Dette er bare del av det sjokket. La oss være Ganske realistiske. Faktum er at vi må håndtere media, det faktum at informasjonsdeling blir viktigere enn å beskytte informasjonen. Vi har den samme diskusjonen når vi snakker om informasjonsdeling – deling av hemmelig informasjon.

Det er fortsatt en sterk tendens til å sitte på informasjon fordi det kan være et sikkerhetsbrudd, og vi har den samme diskusjonen her. Muligheten for at noe, OPSEC-brudd, skal finne sted, som vi desperat ønsker å unngå, bør ikke stoppe oss fra å få alle de positive elementene inn her. Vi må begynne å innse at det er så mange flere muligheter her, på svært åpne websider, men også kanskje på litt sikrere websider.

Jeg kan gå til min bank i Nederland og bruke et kort, stikke det inn i maskinen, taste inn noen tall, og det vil gå til et sikkert nettverk, og jeg kan sende penger herfra til derfra. Hvis vi kan stole på at en bank gjør det, hvorfor kan vi ikke legge ut informasjon på dette.

Her er et eksempel. Mot-IED, hele IED-trusselen i Afghanistan er helt sikkert den viktigste trusselen som vi har. Og det faktum at vi lærer om hvordan dette virker, det som skjer fort, er så utrolig viktig. Hvis du nå snakker om nye media, hvis du nå går til en ung sersjant i Afghanistan, erfarer noe som dette og han kan deretter på en sikker webside legge ut sine erfaringer, slik at en sersjant et sted i Nederland, eller i USA eller i Storbritannia kan umiddelbart få tilgang til denne sikre siden og si – hei, dette skjedde i Afghanistan. La oss inkorporere det i min trening.

Det er enormt viktig bruk av det nye media, som jeg tror vi trenger å ta inn over oss. Men det er så mange endringer som det militære har gått gjennom i de siste ti årene, på grunn av motstanden mot endring blir det et problem.

Komplekse operasjoner som Afghanistan tvinger oss til å lære raskt. Endring av NATO dekker en enorm fart nå, så jeg er svært positiv til at vi vil være i stand til å ta opp dette. Jeg er personlig ikke særlig bekymret for det.

Det er selvfølgelig en annen side, og det betyr at vi må utdanne offentligheten som får disse sidene, og få dem til å forstå fra hvilke perspektiver disse webbloggene skrives, fordi det er en svært klar fare her. En ung mann som for første gang, eller en kvinne, som for første gang er i ilden, må returnere ilden, det er en så mektig erfaring, dette ligger på sinnet deres, at alt de skriver i sin webblogg er selvfølgelig fullstendig fokusert på denne viktige hendelsen.

Og det er selvfølgelig, hvis du ser på det ut fra sammenhengen i ditt eget land, ser dette ut som, vel, det er krig 24/ i Afghanistan, noe som ikke er sant. 99 % av det arbeidet som er gjort, gjenoppbygging, stabilisering av landet. Men det er stridsoperasjoner.

KING: La meg spørre deg om kommandokjeden, fordi i det militære, åpenbart det som er kjent av hvem og når er, av gode grunner, en tett kontrollert operasjon. Nå som du har soldater som kan være på laveste gradsnivå i det militære som avslører informasjon, som du sier, på usikre websider, slik at de kan leses over hele verden, hvordan integreres det i en kommandokjede som har vært strengt og fornuftig satt opp for en spesifikk operasjon?

VAN LOON: En, vi har de beste soldatene i verden. La oss være absolutt sikre på det. De er ekstremt gode, veldig, veldig profesjonelle soldater. Og jeg stoler på mine soldater. Det er ingen grunn til ikke å gjøre det. Det er selvfølgelig det jeg kalte et managementsystem tidligere. Vi må se på hvordan vi må sikre oss om at hvis de gjør noe feil kan vi si ”hei, trolig ikke veldig lurt, forandr det, gjør det bedre neste gang”. Så vi fokuserer på dette. Men vi må på alle nivåer i kommandokjeden utføre misjonskommando, som betyr at jeg tar mitt ansvar, mine underordnede oberster tar sitt ansvar, og soldatene har sitt eget. Den strategiske korporalen, som han noen ganger kalles … vi vet at han finnes, vi vet at hans handlinger har en umiddelbar innflytelse fordi det kan være et TV-kamera, det kan være en politiker, eller til og med en jurist som ser på hva han gjør.

Så vi må være sikre på at disse strategiske

Korporalene har bagasjen for å sikre at de kan gjøre sin jobb. Og det inkluderer tillit når de legger ut noe i en webblogg.

Blir disse websidene brukt i utdannelse eller for underholdning?

KING: Jeg vil gjerne stille samme spørsmål til dere begge. Tror dere det som legges ut og avsløres på et øyeblikk av de i felt, tror dere det leses mer som utdannende, eller mer som underholdning, for tiden?

VAN LOON: Det er et godt spørsmål. Jeg har sett webblogger fra soldater som jeg trodde var godt utdannet, som ga et godt bilde om hva som skjer, som lar offentligheten informere seg selv om hvordan det virkelig er, hvor vanskelig jobben egentlig er. Jeg har også sett noen webblogger som var … mindre effektive i å utdanne offentligheten, som var mer underholdende. Jeg tror at det er det samme med internett. Hvis du logger deg på internett og ser på det du har lyst til å studere, er noe av det veldig effektivt, noe av det er det ikke. Og det er ny informasjon, du må ta ditt eget valg.

KING: Hayden Hewitt?

HEWITT: Jeg tror at når det gjelder slike ting er det ikke bare media som er spørsmålet, det er tilhørerne. Det er det samme med TV, en person kan ta en beskjed fra noe, en annen kan sitte der, peke og le. Så det vil alltid være noen som vil ta noe fra en medienyhet, men du kan ikke garantere at ja, dette er en utdanningsvideo fordi noen vil bare ikke lære. Men for meg er det mest positive aspektet med hensyn til disse videoene at de lærer vår generasjon og de yngre generasjoner, at krig faktisk finnes, fordi jeg tror at vi i stor grad har tapt det av syne.

Hvilke effekter har de på misjoner?

KING: Det var et oppfølgingsspørsmål, som er, med hensyn til effekten av å se på disse videoene, lese webbloggene, tror du at krigens realiteter har en effekt på støtten til misjonen? Tror du at folk faktisk kan bli mer i favør av det vi gjør, av det NATOs gjør i Afghanistan, eller mindre i favør av det, fordi de ser på realiteten av det krig faktisk innebærer?

HEWITT: Alt er dømt til å være et tveegget sverd, ikke sant? Jeg tror at hvis folk har dette hygieniske synet på krigføring som vi ofte får av hovedstrømsmedia, eller uansett hvem, så hører de at vi sloss mot en ineffektiv fiende og at vi er innmari overlegne og at vi ser videoer av bomber som droppes fra store høyder. Men vi mister fortsatt soldater, og vi blir litt forvirret.

Jeg tror at disse videoene viser krigens barske realitet på en måte for folk som ikke kan erfare det, eller ikke ønsker å erfare det. Det kan skremme deg og få deg til å ikke støtte krigen, men du kjenner i det minste realiteten i situasjonen. Dette er unge mennesker direkte under trusselen om død, umiddelbar død. Det er ikke en laserstyrt bombe droppet fra uansett hvor mange tusen meter.

KING: General, hva mener du?

VAN LOON: To sider av det. En, forklarer den større tilhørerskare hva realiteten er for soldatene på bakken, som vil rapportere. Ikke bre stridsoperasjonens barske realitet, men også hva de gjør for å hjelpe den afghanske hæren. Den måten de samarbeider med den afghanske hæren på, den måten de hjelper til med byggeprosjekter.

På den andre siden er det selvfølgelig at ett av de mange problemene i Afghanistan er at vi har en befolkning som ikke kan få informasjon fritt. Vi bør gi vårt publikum mulighet til å få informasjon fritt og de kan få bestemme selv. Og det er i vår interesse å sikre at denne informasjonen er så klar og forståelig som mulig. Det er ikke i vår interesse å skjule informasjon og deretter bare, vel … jeg tror ikke det er vår jobb å selge det vi gjør i Afghanistan, men det vi må gjøre er å sikre at de forstår hvor komplisert det er, men også hvor uendelig viktig det er.

Er tilhørerne de samme som for det alminnelige media?

KING: Når det gjelder publikum – dere har begge nevnt dette - kanskje jeg kan spørre dere om hvor dere tror denne informasjonen rettes mot? Helt klart at her er det det tveeggede sverdet som vi nevnte tidligere med hensyn til seere i de vestlige landene, troppebidragsytende land, som er skattebetalere, som betaler for denne krigen på en side, Taliban, opprørerne på den andre siden vil håpe på å rekruttere flere fiendekrigere.

Hayden, hvis jeg kan spørre deg først om dette. Tror du at publikum er like delt på din side, eller tror du at det er et dominerende publikum i enkelte land?

HEWITT: Det er en overveldende vestlig overvekt i publikum. Det er ingen tvil om det. Det er en vestlig webside. Du vil åpenbart finne det motsatte på en webside fra den motsatte siden, tror jeg. Jeg tror at alt media har en propagandaverdi. Enten den er med hensikt eller ikke er det en propagandaverdi og du kan bruke media fra begge sider til å bevise det punktet du liker uansett hvilket.

Med Taliban-media kan du bruke noe av det og si hør her … vet du, er de ikke blondtørstige mordere og så kan du på den andre siden si, er de ikke modige frihetskjempere. Med våre styrker, de vestlige styrkene, kan du si mye av det samme. Du kan bruke alle media for å bevise det du ønsker, hvis du vil forvrenge det. Og jeg tror at det er noe som har gått alt for langt.

Som generalen nevnte ser vi ikke nok at de positive tingene som gjøres i Afghanistan. Hvorfor er det ikke et bokstavelig talt medieblitz? Det er ikke dyrt nå for tiden å gjøre slikt gjennom det nye media. Vi burde se mye mer av det. Og la folk virkelig få vite hva som foregår i det landet fordi for folk flest er det mye krigføring, mye IEDer, mange RPG-angrep, masse virkeig ekkel, direkte personlig vold. Vi ser overhodet ikke noen av de positive aspektene i det hele tatt.

KING: Men du har videoer som er på LiveLeak som er mer konstruktive, mindre voldelige, mindre eksplosive. Mener du at de får samme antall treff, at folk er like interesserte i de typer emner?

HEWITT: La oss være realistiske, hvis en video har noe spektakulært vil flere se den. Det er helt naturlig. Og selvfølgelig, det som jeg synes er interessant med de mer positive videoene avfører som regel en mer interessant debatt, fra mitt synspunkt. Med krigsvideoene er det direkte polarisert. Folk for, folk mot, uansett hvilken side som viser videoen.

Med gjenoppbyggingsarbeidet og det fredsbevarende arbeidet har debatten tendens til å splitte den polariseringen og fikj vil tro at den kan være litt kynisk, eller at den var laget, fordi vi ikke ser mye av den type video, så du ser denne rare videoen dukker opp og det blir … ”hvor kom denne fra? Skjer virkelig dette?” Det er kanskje bare en soldat som deler ut godterier, men jeg tror at vi trenger større oppmerksomhet på de positive aspektene som særlig NATO utfører i Afghanistan.

KING: General, vi har snakket om hovedstrømsmedia her. Synes du at det nye media er et utfyllende redskap, eller er det en erstatning, og gjør det det mulig for deg å få ut ting som kanskje hovedstrømsmedia ikke er så interessert i å dekke?

VAN LOON: Helt sikkert. Det som soldatene legger ut på det nye media og på sine webblogger er nok en kilde for informasjon. Hvis vi kan bruke … gjør det – jeg er allerede litt mot ordet bruke fordi det er noe naturlig, dette er noe som skjer, informasjon som blir delt. Men det gir en innsikt i hvordan det er. Så det gir de som tar beslutninger mulighet til å se på hva det virkelig betyr, hva en soldat går gjennom, slik at forståelsen for denne veldig vanskelige jobben blir bedre. Og hvis du deretter kobler det med det andre media, som allerede er litt mer organisert, bruker det nye media, hvor du kan forklare hvorfor det er så viktig, hvor du kan få linken mellom den afghanske siden av historien for Afghanistan og den vestlige sidne. Så du kan faktisk linke disse to og da blir det et svært effektivt redskap.

Og vi bør selvfølgelig aldri gå i den fellen at vi strever med å misbruke det nye media, som i enkelte tilfeller Taliban gjør med hensikt. De bygger noen av disse IED-angrepene som nå er på video og det betales penger for videoene. Så hvis disse folka lager en skikkelig blodig video får de masse penger, som forvrenger det som hele konflikten dreier seg om.

Men selvfølgelig, vi må også innse at dette skjer. Så vi må også begynne å bevæpne oss mot dette, hvordan diskrediterer du denne informasjonen? Hvordan reagerer du på noe som skjer i det nye media?

Vi er gode på å reagere på det som skjer i det normale media, men å reagere på det som skjer i det nye media, vi strever fortsatt med å gjøre det.

KING: Og Hayden Hewitt, kan du forklare hva slags forbindelser du har hatt med hovedstrømsmedia? Hvordan har de brukt deg, hvis de har brukt deg?

HEWITT: Ut fra det jeg er blitt fortalt, fra folk jeg snakker med i media, sjekker mange av de største nyhetsrommene siden ofte, og hvis de ser en interessant historie vi de trolig kontakte han som har lastet den opp eller bare ta den og stikke av.

Jeg tror at tingen med hovedstrømsmedia er at de er underlagt press som vi ikke er. Det er veldig lett å behandle dem som den store, stygge ulven, som er 100 % slem. Men de har kommersielle press, politiske press, som vi ganske enkelt ikke har. De har bare så mange historier de kan skrive om i en viss tid. Vi har ikke den begrensningen. Og det er langt lettere for oss å bli sett på som å være upartisk fordi vi ikke må appellere til en type publikum, som de på grunn av kommersielt TV bare må gjøre.

Noen har vært kjempegreie. Vi har hatt kontakt med noen, og de har vært skikkelig reale. Og andre føler seg litt truet av internett og det nye media og gjøre det klart ved å styrke historier om siden. Det er det samme som når du har kontakt med store selskaper, faktisk.

KING: Ser du at noen går sammen, eller er det fortsatt parallelle linjer for tiden?

HEWITT: Jeg tror internett og det nye media vil bli mer organisert. Mange sider vil bli mer felles. Jeg tror at hovedstrømsmedia har mye å gjøre for å fjerne alt fettet og komme dit hen at de kan operere i den nye mediaverdenen hvis de virkelig vil det.

Jeg ser dem mer som bare to forskjellige strømmer av informasjon. Jeg tror ikke det er noe behov for å se på dem som på noen måte å konkurrere, eller noe som det, eller til å med måtte gå sammen. De er bare to totalt adskilte strømninger. Hovedstrømsmedia kan være en fin måte å få folks oppmerksomhet om nye ting. Deretter kan de skifte til det nye media når de ønsker spesielle detaljer eller en spesiell historie.

Er det fare for informasjonstretthet?

KING: Kan jeg spørre dere begge om en sak som har kommet frem, som er om at informasjon nå er åpenbart mye fyldigere, mye friere, mye hyppigere enn for bare 10-15 år siden. Vi har også en krig i Afghanistan så det er et viktig emne å dekke.

Er dere bekymret, jeg kommer til deg først, general, er du bekymret for at det er en fare for informasjonstretthet og ved å gjøre … ved å gi så mye informasjon at det her kan være en slags informasjonsreduksjon til krigen?

VAN LOON: Helt klart er det det. Jeg tror forresten at du ser at I mange av dine konfliktområder, etter en visst tid, vil hovedstrømsmedia miste interessen. Som skjer. Jeg ser ikke at det skjer i Afghanistan i nærmeste fremtid, fordi det er så mye i forgrunnen nå.

Men der vil også det nye media være en tilleggskilde for informasjon, et annet område som du kan se på.

Jeg vil også foreslå for å ta beslutninger, i det miljøet vi lever i nå, den mengde informasjon, men særlig det området som man trenger informasjon fra, blir langt mer mangfoldig. Mens i gamle dager det jeg i hovedsak trengte å vite var hvor fienden er og hvor er vi selv. Det er ikke lenger godt nok. Jeg må vite alt om befolkningen, hva som motiverer dem. Jeg må vite hva våre motstandere legger ut på webbloggene slik at jeg faktisk kan se hva virkningen er på befolkningen.

Jeg må vite hva NGOer (frivillige organisasjoner) gjør slik at jeg faktisk kan sikre at våre operasjoner ikke går mot det som egentlig skjer. Det er derfor et langt større behov for et mye bredere blikk på informasjon på den ene side, og det betyr automatisk at du nå vil måtte fokusere på ditt eget nivå. Jeg sa tidligere at vi ikke lenger har den luksus at en general. Faktisk kan bli involvert i det som en soldat på bakken selv gjør, fordi han har andre områder å se på i tillegg. Så han må stole på at soldatene og deres troppsledere gjør det som er riktig. For å sikre at de forstår den jobben også. Og det blir mye mer som samfunnet rundt oss, det blir mye mer mangeartet.

KING: Hayden Hewitt, fare for informasjonstretthet?

HEWITT: Jeg tror at det ville være mer trolig hvis det bare var velpolert og plettfritt materiale som ble gitt hver dag. Jeg tror det materialet som blir lagt ut av soldatene, det er mye mer personlig. Det er mer en personlig mening, som viser en personlig erfaring og folk kan se det hver dag fra en ny person, en forskjellig persons perspektiv. Så jeg er ikke veldig bekymret med hensyn til tretthet, om jeg var bekymret for det nye media.

Kan det nye media være til nytte for Afghanistan?

KING: General Van Loon, hvis jeg kan spørre deg om det samfunnet som vi snakker om, som du har nevnt. Åpenbart samfunnet i Afghanistan, der det er høye andeler av befolkningen som ikke kan lese eller skrive. Elektrisitetsforsyningen er til tider varierende. Med andre ord, internettlesing er en usikker aktivitet. Hvor mye av dette nye media, utviklingen av det, kan faktisk være til nytte for afghanere i dette landet?

VAN LOON: For øyeblikket nesten ingen. Analfabetraten er på 80 %. Det viktigste som vil føre til en dramatisk endring i Afghanistan er utdanning fordi da kan folk faktisk finne informasjon, de kan samle informasjon. Og hvis du kan samle din egen informasjon kan du bestemme selv, og det gjør det mye vanskeligere å få hele folkegrupper med relativt enkel tale å bli terrorister.

Så vi må sikre tilgangen til informasjon og det første skrittet til det er åpenbart utdanning. Og til det skjer vil alt vi kan gjøre for å hjelpe dem til å få informasjon være enormt hjelpsomt.

For eksempel utdeling av radioer. Enkle radioer, noen ganger med en liten generator, eller batterier, funker ekstremt bra. Fordi da kan folk lytte til andre folk som gir uttrykk for sin mening og de kan gjøre seg opp sin egen.

Hvilke råd kan vi gi for å gjøre det bedre?

KING: Og Hayden, jeg vil gjerne avslutte intervjuet med et spørsmål om de konkurrerende videoer som legges ut på LiveLeak. Du ser åpenbart de som kommer fra opprørerne, Taliban eller deres stedfortredende enkeltpersoner, og du har sett de som det militære har lagt ut. Det setter deg i en relativt god stilling til å gi råd til det militære om hvordan de kan gjøre sine videoer mer effektive. Hvilke råd ville du gi?

HEWITT: Vel, det er åpenbart veldig vanskelig å sammenlikne de to fordi Taliban lager videoer som er perfekt tilpasset den befolkningen som de ønsker å nå med dem. Ulik gammel propaganda skal de ikke egentlig snakke til oss eller sette frykt i generalen eller noe slikt, de skal snakke til folk som allerede tror på det og kanskje øke den støtten.

Så de lager de videoene for det målpublikum.

Jeg tror at det vi må gjøre, du vet, om de vestlige landene skulle gjøre det ville det være mye vanskeligere. Vestlige land har langt bedre tilgang til informasjon. Vi er mer oppmerksomme på hvordan propaganda virker generelt. Vi er mer oppmerksomme på hvordan propaganda virker og mindre påvirkelige for den. Jeg tror at det må bare være et visst nivå innen operativ sikkerhet og slike ting, av åpenhet og gjennomsiktighet, fordi folk forventer det og de vet når de ikke får det. Og selv om det ikke nødvendigvis blir en revolusjon på grunn av det, fører det til flere frø av mistillit. Så igjen, det er åpenhet som gjelder. Og gjennomsiktighet, uansett der det er mulig, vil være den beste måten å nærme seg det nye media i hvert fall fra NATOs standpunkt, hvis du ønsker å gå videre inn i, i mangel av et bedre uttrykk, den digitale krigen online.

KING: Noe svar på det, general?

VAN LOON: Jeg her helt enig.

KING: Bra. General Van Loon, Hayden Hewitt, tusen takk.

Del dette:    DiggIt   MySpace   Facebook   Delicious   Permalink