Forord – og farvel
Dette nummer av NATO Nytt, kalt Bruk av Artikkel 5: fem år etter, tar for seg betydningen og konsekvensene av NATOs beslutning den 12. september 2001 om å bruke Alliansens kollektive forsvarsklausul for første gang. Det er også den siste utgaven som jeg er redaktør for. Når den går online vil jeg være på permisjon i Sarajevo, Bosnia og Hercegovina, og arbeide som kommunikasjonsdirektør ved Høykommissærens kontor. Flyttingen til Sarajevo vil si at min karrieresirkel sluttes, ettersom jeg tilbrakte mye av 1990-årene enten i det tidligere Jugoslavia eller med å skrive om hendelsene der. Jeg bestemte meg faktisk til å begynne i NATO fordi jeg trodde på Alliansen som et resultat av det den hadde oppnådd i det tidligere Jugoslavia og særlig i Bosnia og Hercegovina.

NATO Nytt er en unik institusjon, og det har vært en glede og et privilegium å være redaktør for det. Det er unikt fordi dets raison d’être er å være et forum for debatt, selv om det utgis av NATO. Derav den omfattende rekke synspunkter som representeres på dens sider. Da den tidligere generalsekretæren i NATO, Paul-Henri Spaak, etablerte NATO Nytt i 1959, gjorde han det fordi han trodde på idemakt, betydningen av debatt i beslutningsprosessen, og fordelene ved kritisk analyse. Nesten et halvt århundre senere har det euro-atlantiske sikkerhetsmiljøet endret seg til det ugjenkjennelige. Behovet for friske ideer, åpen diskusjon og kvalitetsforskning er imidlertid større enn noen gang. Derav NATO Nytts varige relevans og dets betydning for Alliansen.

Mine seks år i NATO Nytt har falt sammen med en bemerkelsesverdig periode i Alliansens historie. Hendelser som peker seg ut omfatter forsøkene og prøvelsene i fredsbevaring i det tidligere Jugoslavia; forebyggende intervensjon i Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia*; bruk av Artikkel 5; Alliansens transformasjon etter den 11. september; den andre utvidelsesrunden etter Den kalde krigen; uenighet over Irak; og NATOs påfølgende engasjement utenfor det euro-atlantiske området. Videre er endringsfarten stadig økende. For å ta opp disse og andre spørsmål har redaksjonsteamet og jeg hele tiden søkt å leve opp til NATO Nytts oppgavebeskrivelse, nemlig å bidra til konstruktiv diskusjon om atlantiske spørsmål.

I den første av fire artikler om dette nummerets hovedtema analyserer Sebestyén L. v. Gorka fra Institute for Transitional Democracy and International Security i Budapest, betydningen av bruken av Artikkel 5. Edgar Buckley, tidligere assisterende generalsekretær for forsvarsplanlegging og operasjoner i NATO, beskriver hvordan NATO brukte Artikkel 5 den 12. september 2001. Tomas Valasek fra World Security Institute i Brussel undersøker hvordan holdninger til kollektivt forsvar utvikler seg i NATO. Forfatteren Stanley R. Sloan analyserer debatten om Artikkel 5, som dominerte forhandlingene om Washington-traktaten.

I debatten diskuterer Rafael L. Bardaji fra Fundación para el Análisis y los Estudios Sociales i Madrid og Daniel Keohane fra Centre for European Reform i London om hjemlandssikkerhet bør være en hovedoppgave for NATO. I intervjuet vurderer Hikmet Çetin, NATOs øverste sivile representant i Afghanistan, de utfordringer som den NATO-ledede internasjonale sikkerhetsstyrken står overfor, når den nå utvider sine operasjoner til det sørlige Afghanistan. Ellers tar kommandør Keith J. Allred fra Judge Advocate General’s Corps , US Navy, for seg NATOs politikk om tiltak mot menneskehandel.De Spiegeleire og Rem Korteweg fra Clingendael Centre for Strategic Studies i Haag vurderer en rekke scenarier for Alliansens fremtid.
...topp...

*Tyrkia anerkjenner Republikken Makedonia med dens konstitusjonelle navn