Analyse
Kamp mot menneskehandel
Ofre for menneskehandel: Det må gjøres mer for å redusere ett av de største onder i vår tid som ødelegger tusener av liv (© UNMMIK)
Kommandør Keith J. Allred tar for seg NATOs retningslinjer for tiltak mot menneskehandel.
Et av de mindre kjente resultatene fra NATOs toppmøte i Istanbul i 2004 var vedtaket av NATOs politiske retningslinjer mot menneskehandel. Retningslinjene betegner menneskehandel som en kriminell handling som fortjener universell fordømmelse, og beskriver den som ”moderne slavehandel som understøtter korrupsjon og organisert kriminalitet” og fører med seg muligheten til å ”destabilisere ustabile regjeringer”. Retningslinjene ble vedtatt av alle stats- og regjeringssjefene, og gjelder alle land som bidrar med tropper til NATOs operasjoner. To år senere begynner man å se fremgang, og initiativet har ført til mange tiltak for å håndtere problemet med menneskehandel.

Det kan synes rart at NATO har bestemt seg for å lage et sikkerhetsspørsmål av det som synes å være et sosialt eller politiproblem, men initiativet reflekterer en voksende forståelse for at menneskehandel utgjør en trussel mot NATO-operasjoner, som i seg selv kan skape eller øke behovet for kvinner som er ofre for menneskehandel. Forskjellige, internasjonale organisasjoner har beregnet at hundretusener av ofre blir solgt hvert år. Menneskehandel er en betydelig inntektskilde for kriminelle organisasjoner hvis aktiviteter kan destabilisere legitime regjeringer og undergrave NATO-misjonen. Derfor bør menneskehandel bli sett på som en sikkerhetstrussel som fortjener NATOs oppmerksomhet.

Selv om retningslinjene tar for seg alle aspekter ved menneskehandel, anerkjenner de spesifikt innvirkningen som deployerte tropper kan ha på behovet for kvinner som er solgt til sexhandel. Når deployerte styrker kjøper prostituerte, kjøper de ofte tjenester fra organiserte, kriminelle nettverk og skaper ”etterspørsel” etter kvinner som er ofre for menneskehandel. NATO-soldater som engasjerer seg i slike aktiviteter kjøper ofte sexslaver og fyller pengekisten til organiserte kriminelle i land der NATO opererer. Intet av dette er verdig NATO eller dens medlemmer.

NATOs beslutning om å ta opp menneskehandel falt sammen med andre hendelser som viste rollen til deployerte tropper i den illegale sexhandelen. Anklager om seksuelle forbrytelser av FNs fredsbevarere dukket opp i Kongo i 2003, til stor forlegenhet for FN. Generalsekretær Kofi Annan ble rasende da han fikk vite at FN-fredsbevarere ble anklaget for å voldta og antaste kongolesiske kvinner og barn.

Liknende anklager i løpet av det siste tiår gjorde rapportene troverdige. I en FN-studie om utviklingsfond for kvinner fra 2002 kalt Women, War and Peace: The Independent Experts’ Assessment of the Impact of Armed Conflict on Women and Women’s Role in Peace-Building, bekreftet forfatterne Elizabeth Rehn og Ellen Johnson Sirleaf FN-fredsbevareres engasjement i seksuelle overgrep, inkludert menneskehandel i Angola, Bosnia og Hercegovina, Kambodsja, Den demokratiske republikken Kongo, Øst-Timor, Kosovo, Liberia, Mosambik, Sierra Leone og Somalia.

Da fredsbevarere deployerte til det tidligere Jugoslavia i 1990-årene, brakte de med seg en etterspørsel etter seksuelle tjenester, som umiddelbart ble møtt av en økning i menneskehandel av kvinner til det formål. Bordeller dukket opp nesten over natten utenfor disse leirene, med klubbnavn og atmosfære som appellerte til nasjonaliteten til troppene i den nærmeste basen. Da basene stengte, stengte også bordellene. Mange av kvinnene som jobbet i disse bordellene hadde blitt ofre for menneskehandelen i det tidligere Jugoslavia, utelukkende for å betjene FNs fredsbevarere. Forholdet mellom deployerte tropper og kravet om kvinner var ikke til å ta feil av.

USA hadde også en pinlig hendelse som viste det altfor tette forholdet mellom tropper og kvinner som er ofre for menneskehandel. I mai 2002 antydet en nyhetsrapport fra Fox News at amerikanske tropper i Sør-Korea utførte ”høflighetspatruljer” for å beskytte bordeller som utnyttet kvinner som var blitt ofre for menneskehandel. Sendingen av denne avsløringen i USA førte til at 14 kongressmedlemmer skrev til Forsvarsdepartementets generalinspektør og oppfordret ham til å undersøke hva som syntes å være offisiell deltakelse i eller støtte til menneskehandel. Mens generalinspektøren konkluderte med at det var ikke noen åpen støtte til personer som drev med menneskehandel i Sør-Korea, fant han en ”altfor familiær” forbindelse mellom amerikanske styrker der og sexhandel. Amerikanske styrker i Sør-Korea ble flaue over disse resultatene og tok raskt skritt for å hindre amerikanske soldater fra ytterligere engasjement.

NATOs policy

Delvis som et resultat av slike hendelser satte den norske og den amerikanske ambassadøren til NATO i gang en vurdering av en omfattende NATO-policy om menneskehandelspørsmålet i mars 2004. De politiske retningslinjene, som ble vedtatt i Istanbul, satte NATO på en kurs som bør hindre allierte tropper fra å engasjere seg i aktiviteter som gjør det lettere å støtte menneskehandel.

Den krever at medlemslandene gjennomfører en rekke forskjellige tiltak for å redusere menneskehandelen. Disse inkluderer gjennomgang av nasjonal lovgivning; ratifisering, akseptering eller godkjenning av FNs konvensjon mot organisert kriminalitet og dens protokoll for å hindre, undertrykke og straffe menneskehandel, spesielt med kvinner og barn; trening av alt personell som tar del i NATO-ledede operasjoner; kontraktbestemmelser som forbyr leverandører fra å engasjere seg i eller legge til rette for menneskehandel; og en forpliktelse til å evaluere implementeringen av arbeidet som del av løpende vurderinger utført av kompetente myndigheter.

Alle NATO-landene hadde underskrevet og mange hadde ratifisert både FNs konvensjon mot transnasjonal, organisert kriminalitet og dens protokoll lenge før man krevde det på toppmøtet i Istanbul. Etter toppmøtet har ytterligere to NATO-land – Belgia og USA – ratifisert Konvensjon mot organisert kriminalitet og protokollen om menneskehandel. Fem land har ennå ikke ratifisert noen av traktatene: Den tsjekkiske republikk, Hellas, Ungarn, Island, og Luxemburg.

Mye av den siste fremgangen i bekjempelse av menneskehandel har kommet gjennom iverksetting av nye lover; utbygging av kapasiteten til frivillige organisasjoner, rettshåndhevelsesorganer og domstolene for å sørge for tjenester til ofre for menneskehandel; og ved å lære den beste praksis for etterforskning og domfellelse.

Menneskehandel truer med å destabilisere regjeringer og styrke kriminelle nettverk
Norge, for eksempel, fikk på plass en Nasjonal handlingsplan for å bekjempe menneskehandel i 2003, og offentliggjorde en revidert plan i juni 2005. Denne planen sørger for identifisering av ofre og øket innsats for å finne frem til og tiltale menneskehandlere, og vil bli implementert mellom 2006 og 2008. Atferdsreglene for det norske forsvar forbyr kjøp av seksuelle tjenester og forhold som på annen måte kan svekke tilliten til styrkens upartiskhet. Norsk, militært personell som bryter reglene vil bli straffet.

USA har implementert en ny artikkel i sitt militære regelverk, som ble effektiv den 15. november 2005, som forbyr medlemmer av landets væpnede styrker å kjøpe tjenester fra prostituerte. Den nye artikkelen vil gi militære sjefer rett til å straffe soldater som betaler for seksuelle tjenester. Amerikanske styrker i Korea har et robust og omfattende program for å hindre at amerikanske soldater som er deployert der skal kjøpe tjenester fra etablissementer der kvinner som er ofre for menneskehandel kan bli holdt.

Kapasitetsbygging

USAs organisasjon for internasjonal utvikling (USAID) og Romania har samarbeidet om en treningsmanual for regional ”best praksis” mot menneskehandel for politifolk som skal håndheve loven. Manualen er resultatet av to år med intensivt samarbeid mellom USAID i Romania, FNs utviklingsprogram, og Romanias administrasjons- og innenriksdepartement.

Manualen er skrevet for grensepoliti, spesialiserte politiavdelinger og anklagere, og ble offisielt anerkjent av FNs kontor for narkotika og kriminalitet på det regionale møtet for senior personell innen rettshåndhevelse i Wien i desember 2003. Den regionale treningsstrategien mot menneskehandel har blitt vedtatt av 13 sørøsteuropeiske land – Albania, Bosnia og Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Hellas, Ungarn, Serbia og Montenegro, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia*, Moldova, Romania, Slovenia, Tyrkia og Ukraina, så vel som FNs misjon i Kosovo – og skal bli verdens mest avanserte treningsprogram mot menneskehandel innen rettshåndhevelse. Flere hundre politioffiserer i regionen har allerede fått spesialisert trening mot menneskehandel basert på denne nye manualen, og politiakademier i flere land har tatt i bruk moduler fra den i sitt studieprogram. Manualen inkluderer et lovkompendium og et kontaktregister som er spesifikt for Sørøst-Europa. Best praksis-seksjonen, som inkluderer et overblikk over menneskehandelmetodologi, praktiske forslag for internasjonalt samarbeid, spesielle etterforskningsteknikker, og taktikk for å avbryte menneskehandel, kan tilpasses i hele verden.

The International Organization for Migration (IOM), USAID og den tyrkiske regjering har implementert et anti-menneskehandelsprosjekt som er satt i gang av IOMs kontor i Ankara. Prosjektet tar en bred tilnærming til å bekjempe menneskehandel, tiltale flere av menneskehandlerne, beskytte ofre for menneskehandel, og hindre menneskehandel gjennom offentlig oppmerksomhet og intervensjon. Prosjektet, til $ 600.000, inkluderte midler til en ”157 Helpline”. Passinnlegg som blir gitt til mulige ofre for menneskehandel idet de passerer gjennom immigrasjonskontrollen varsler dem om denne tjenesten. På samme måte som 911 nødnummer er populært i USA, er 157 en dedikert nødlinje som allerede har bidratt til å koordinere redning av 60 ofre for menneskehandel, og har hjulpet IOM til å returnere mer enn 200 kvinnelige ofre til sine hjem. Et nasjonalt henvisningsnettverk for personer som er ofre for menneskehandel er under utvikling.

NATO-skolen har utviklet tre moduler som den tilbyr i 8 av dens faste kurs som undervises i Oberammergau, Tyskland. En generell modul, en modul for militære sjefer, og en modul for politi og påtalemyndighet som gjør studentene ved NATO-skolen oppmerksomme på menneskehandel. Alle disse modulene er tilgjengelige for andre NATO- og Partnerskap for fred (PfP)-treningsinstitusjoner, med en web-versjon til bruk i avansert, distribuerte læring. Det tyrkiske PfP-treningssenteret i Ankara etablerte et en-ukes kurs i bekjempelse av menneskesmugling og menneskehandel, og leverte det ved hjelp av mobile treningsteam til Albania, Aserbajdsjan, Georgia, Kasakhstan, Romania, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia*, Tadsjikistan, Turkmenistan og Ukraina i løpet av fjoråret.

Disse initiativene, og mange liknende, er i forskjellige stadier av planlegging og implementering i hele Alliansen. NATO anerkjente i Istanbul at den ikke lenger kan overse den tveeggete trusselen som menneskehandel utgjør. For det første, som et foretningsforetakende som gir millioner av dollar til organisert kriminalitet hvert år truer menneskehandel med å destabilisere lokale regjeringer og styrke de kriminelle nettverkene som motsetter seg dem. NATO-personell som støtter disse etablissementene finansierer og støtter en sikkerhetstrussel som motarbeider NATO-misjonen. Videre har også de NATO-allierte innsett at NATO-soldater som støtter bordeller eller på andre måter gjør menneskehandel lettere, selv er involvert i det kriminelle foretakendet som kunder. Av prinsipp og for å opprettholde integriteten til NATO-operasjoner må dette hindres. Hittil er det imidlertid bare Norge og USA man kjenner til at har tatt skritt for å forby sitt militære personell å kjøpe tjenester fra prostituerte mens de er deployert.

Andre NATO-partnere er i ferd med å implementere retningslinjene på andre måter. I tillegg gjennomfører NATO en grundig vurdering av retningslinjene med henblikk på mulige forsterkninger om Det nordatlantiske råd skulle finne det nødvendig. Mens det allerede har vært en viss positiv utvikling, er det fortsatt for tidlig å vurdere virkningen av alle initiativene som for tiden er under utvikling. Det er imidlertid grunn til å håpe at initiativene som nå blir satt i verk vil begynne å avbryte og svekke de kriminelle virksomhetene som profitterer på organisert menneskehandel. Flere regjeringer må treffe tiltak for å sette forbud mot at deres styrker gjør menneskehandel lettere ved å benytte etablissementer der ofre for menneskehandel kan bli holdt mot sin vilje. Bare tiden vil vise i hvilken utstrekning de nye retningslinjene bidrar til å redusere det som er et av de store onder i dag.
...topp...

* Tyrkia anerkjenner Republikken Makedonia med dens konstitusjonelle navn