Gå til NATO hjemmeside
Gå til NATO Nytts hjemmeside
      Dette nummer: Sommer 2005 Tidligere utgaver  |  Språk
Gå til NATO hjemmeside
 Innhold
 Forord
 Sammendrag
 Debatt
 Historie
 Analyse
 Spesial
 Bokanmeldelse
 Militære saker
 Bidragsytere
 Bibliografi
 Lenker
 Neste nummer
Gå til NATO Nytts hjemmeside Kontakt redaktør/abonnement Utskriftsvennlig versjon

Send denne artikkelen til en venn

Bokanmeldelse
Diaspora og Jugoslavias undergang
  Thomas Yde anmelder to nye bøker som tar for seg rollen til emigranter fra Balkan i krigene om Jugoslavias oppløsning.

Be not Afraid for you have Sons in America, How a Brooklyn Roofer Helped Lure the US into the Kosovo War, Stacy Sullivan, St. Martin's Press, New York, 2004.

Homeland Calling, Exile Patriotism and the Balkan Wars, Paul Hockenos, Cornell University Press, Ithaca and London, 2003. .

Hva var det som ga brennstoff til de blodige, etniske konfliktene som rev Jugoslavia fra hverandre og førte til de enorme, menneskelige lidelsene som red Balkan som en mare i 1990-årene og som fortsetter å sende mørke skyer over regionen i dag? Dette spørsmålet har blitt diskutert intenst siden tidlig på 1990-tallet, og blir fortsatt sterkt debattert i dag. Det har faktisk vært fokus for mye fremragende skriving i løpet av de siste ti årene, så vel som tema for utallige rapporter og konferanser på høyt nivå. Enkelte analytikere har, i tråd med akseptert visdom, antydet at svaret ligger i medfødt, etnisk hat mellom de forskjellige etniske gruppene som bor i det tidligere Jugoslavia, og som har fått næring gjennom århundrer med konflikt og er forsterket av de dype sosioøkonomiske skillene mellom den relativt velstående nordlige delen av landet og det fattigere sør. Dette hatet, hevdes det, var kontrollert - men aldri fjernet - under Titos karismatiske ledelse, med det resultat at det måtte komme til overflaten etter hans død. .

Andre kommentatorer har understreket den viktige rollen ledere som Slobodan Milosevic og Franjo Tudjman spilte for å oppildne nasjonalistiske følelser som et knep for å sikre sin makt. I følge dette synspunktet var den radikale nasjonalismen som karakteriserer Balkan-krigene ikke uunngåelig, men virkningen av godt tilpassede, veloverveide kampanjer med feilinformasjon og propaganda, som med hensikt fordreide historiske hendelser for å så frykt og hat for å nå forskjellige, politiske mål. Milosevic' tale på Svartfugl-marken i juni 1989, som markerte 600-årsjubileet for slaget om Kosovo Polje, kan for eksempel bli sett på som et hensiktsmessig forsøk på å samle hjemlig støtte i Serbia, ved å blåse på ilden i den etniske konflikten mellom kosovoalbanere og serbere. .

Det som er felles for begge forklaringene er en tro på at de faktorene som førte til Balkan-krigene hovedsakelig finnes i Jugoslavia. Det som har vært noe fraværende i debatten så langt er vurdering av den virkningen ytre faktorer hadde for å stimulere de voldelige konfliktene som rev Jugoslavia fra hverandre. Den rollen som diaspora spilte er for eksempel fortsatt lite studert. Riktig nok har makten og innflytelsen til emigranter i Australia, Canada, Europa, Sør-Amerika og USA blitt omtalt i slike studier som Mary Kaldors Old and New Wars, Organized Violence in a Global Era (Polity, 1999). Virkningen av "langdistansenasjonalisme" har imidlertid sjelden blitt behandlet som en avgjørende faktor i seg selv i analyser av Balkan-krigene. Dette er trolig et resultat av vanskelighetene og farene ved å avsløre skyggeverdenen der de radikale nasjonalistelementene i diaspora-samfunn opererer. .

Som følge av dette er Stacy Sullivans Be not Afraid for you have Sons in America, How a Brooklyn Roofer Helped Lure the US into the Kosovo War (St. Martin's Press, New York, 2004) og Paul Hockenos' Homeland Calling, Exile Patriotism and the Balkan Wars (Cornell University Press, Ithaca and London, 2003) viktige bidrag til vår forståelse av Balkan-krigene. Begge bøkene gir detaljerte og balanserte redegjørelser for koblingen mellom emigrantnasjonalisme og den voldelige oppløsningen av Jugoslavia. De avdekker også omfanget av innflytelsen fra emigrantaktivisme når det gjelder å støtte opp under radikale, nasjonalistiske krefter i sine hjemland ved å gi de politiske ideologier, finansiering, og ofte leveranser av våpen og utstyr som fyrte opp under konfliktene. .

Sullivans bok er en innsideberetning om Kosovo-krigen. Boken gir et urovekkende blikk inn i den underverdenen der Sullivan arbeidet som journalist i nesten to år - en verden bestående av revolusjonære, gangstere, folk som drømmer om å bli politikere, våpenhandlere, krigsprofitører, og redde, fattige, kosovoalbanske landsbyboere. Den avslører hvordan en albansk immigrant i USA, en taktekker fra Brooklyn kalt Florin Krasniqi, bidro til å bygge opp en geriljahær, hvis handlinger til slutt hjalp til med å overbevise USA og dens NATO-alllierte om å sette i gang en humanitær intervensjon i Kosovo. Florin fikk ikke bare samlet inn mye av pengene til Kosovos frigjøringshær gjennom Homeland Calling Fund, men bidro også til å forsyne den med mesteparten av dens militære utstyr. Florin fikk også en viss innflytelse over USAs beslutningsprosess gjennom den albanske lobbyen i Washington, og la til og med til rette for at en atlantisk brigade med nordamerikanske frivillige skulle bli med og slåss i sitt hjemland. .

Sullivans arbeid er leseverdig av en rekke grunner. Fremfor alt er det en viktig øyevitneskildring av det som skjedde bak scenen i Kosovo-krigen. Den er verdifull som en hovedkilde til bevis for å dokumentere hvordan albanere som bor i USA finansierte og utrustet Kosovos frigjøringshær. Den er lettlest, integrerer på en elegant måte Florins historie med en grundig og underholdende historie om Kosovo, som både dekker den siste utviklingen og gir en omfattende oversikt over de grunnleggende årsakene. .

Selv om beretningen er høyst personlig og avslører en stor del sympati, varme og forståelse for hovedpersonene i boken, er Sullivan i stand til å holde en kritisk distanse til hendelsene og personene hun beskriver. Det avsløres i åpningssitatet - Friedrich Nietzsches advarsel om at "Han som kjemper mot monstre bør se til at han ikke selv blir et monster" - en klar referanse til Florin, som i sin reaksjon mot serbiske grusomheter til slutt faller for fristelsen til å bruke deres brutalitet. Sitatet reflekterer også en mer generell kritikk av kosovoalbanerne som, blindet av etnisk lojalitet, ikke klarte å hindre represalier mot sivile serbere etter krigen. Selv om albanerne kanskje ikke satte i gang voldsspiralen i Kosovo, har det at de ikke klarte å etablere lov og orden og anklage etniske slektninger for grusomheter mot serbere, gjort at det ikke vil være lett å få slutt på den, hevder Sullivan. I dette lys kan tidligere statsminister Ramush Haradinaj' beslutning nylig om å overgi seg til Den internasjonale krigsforbryterdomstol i Haag representere et betydelig første skritt mot fred og stabilitet i Kosovo. .

Selv om det er en fengslende historie, klarer ikke boken å sette rollen til emigrantsamfunnet inn i en større, analytisk sammenheng. For eksempel tar den ikke opp det avgjørende spørsmålet om hvordan store deler av den albanske diaspora har vært uvillige til å ta i bruk den demokratiske kulturen i sine nye land, men heller velger en radikal nasjonalisme i direkte konflikt med noen av kjerneverdiene i et demokrati. Historiske fiendtligheter mellom albanere og serbere og de grusomhetene som Milosevic-regimet utførte, er bare del av historien, men Sullivan identifiserer ikke andre og mer generelle årsaker til emigrantnasjonalismen. Boken drøfter heller ikke båndet mellom den rollen som diaspora spiller og konseptet med globalisering. Fremskritt innen kommunikasjoner og øket utveksling av ideer, informasjon, varer og tjenester, og kapitalflyt, har helt klart lagt til rette for den økede betydningen av diaspora når det gjelder å oppildne etnisk konflikt. Likevel, til tross for hyppige referanser til Florins bruk av sofistikerte former for global kommunikasjon og transnasjonale banknettverk, undersøker ikke Sullivan hvordan det skjer. .

Hockenos' bok går i dybden om disse og andre spørsmål, og gir en analyse, som er bredere basert, av den rollen som eksilgrupper og emigrantsamfunn spilte for å fyre opp under Balkan-krigene i 1990-årene. Hockenos hevder at selv om det endelige ansvaret for disse krigene ligger hos befolkningene og de politiske ledere på Balkan, bidro albansk, kroatisk og serbisk diaspora til konflikten i 1990-årene og bidro bare sjelden til å støtte demokratiske krefter i sine hjemland. Balkan-diaspora skaffet penger til nasjonalistledere, brukte millioner av dollar i lobbykampanjer i USA, bidro til å finansiere og utstyre geriljahærene og til og med forsynte krigen med frivillige. Hockenos demonstrerer også på en overbevisende måte hvordan mange av ideene som inspirerte den smittsomme stammen av nasjonalisme som lå under de politiske programmene til slike ledere som Tudjman og Milosevic ble formulert i eksilsamfunnene. Både i Kroatia, Kosovo og Serbia kom emigranter tilbake for å ta fremtredende ministerstillinger i nasjonalistregjeringene. .

Hockenos, forfatter og politisk analytiker, som har arbeidet for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa i Bosnia og Hercegovina, sporer tendensen til radikal nasjonalisme, som vises av de politisk aktive elementer av Balkan-diaspora, tilbake til den gang de ble kastet ut fra sine hjemland etter slutten på Den andre verdenskrig. Arrene etter nederlag og utkastelse, hevder han, oppildnet hatet og sorgen som karakteriserte de politisk orienterte emigrantorganisasjonene og fikk dem til fortsatt å være knyttet til de militante nasjonalistideologiene til de fascistiske og rojalistiske bevegelsene i 1930- og 1940-årene. Dette viste seg også å gjelde fordi diaspora ikke erfarte tiårene med sameksistens under Den kalde krigen, som bidro til å gjøre spenningene mindre og bygge tillit mellom de forskjellige etniske gruppene innen Jugoslavia. Derfor var disse samfunnene dårlig utrustet for å overføre den demokratiske kulturen i deres adopterte land til sine hjemland, etter kommunismens sammenbrudd.

I følge Hockenos har sentrifugalkreftene ved globalisering forverret, i stedet for redusert, de nasjonalistiske lidenskapene til eksilsamfunnene, delvis på grunn av den anonymitet og usikkerhet som globaliseringen fører til, og delvis på grunn av øket utveksling av informasjon, varer og kapital, som lar emigrantene forbli knyttet til sine hjemland. Ved å bryte ned barrierene mellom hjemlandet og diasporaen, har globaliseringsprosessen øket innflytelsen av "langdistansenasjonalisme" i innenrikspolitiske prosesser. .

Ved å spore opp mange av de grunnleggende årsakene til radikal nasjonalisme som emigrantsamfunnene gir næring til, gir Hockenos oss betydelig mer forståelse for Balkan-krigene. Det ville imidlertid ha vært fint om han hadde tatt det logiske neste skritt og analysert hvordan diaspora kan brukes som agenter for demokratiske reformer i sine hjemland. Som Hockenos selv innser har Balkans emigrantsamfunn, i tillegg til sine destruktive muligheter, enormt potensial til å støtte den demokratiske overgangen i sine hjemland og bidra til å legge grunnlaget for stabilitet og velstand. .

På grunnlag av omfanget av hans ekspertise, er det også beklagelig at Hockenos ikke prøver å plassere Balkan-diasporaens rolle i en mer omfattende historisk og kulturell kontekst. Boken ville ha dratt nytte av en diskusjon av forskjellene og likhetene mellom emigrantnasjonalismen til Balkan-diasporaen og den til eksilsamfunn fra andre deler av verden i løpet av det 19. og 20. århundre. For eksempel hvordan skilte den rollen som Balkan-diasporaen spilte for å få i gang det voldelige sammenbruddet av Jugoslavia seg fra de russiske og irske eksilsamfunnene i deres oppildning til henholdsvis den russiske revolusjon og tiårene med konflikter i Nord-Irland? Globalisering er helt klart en del av historien, men boken ville ha profittert på en mer omfattende behandling av dette spørsmålet. .

Alt i alt fortjener de anmeldte bøkene mye ros. De er velskrevne, underholdende og omfattende i sin behandling av et komplekst og lite studert fenomen, som spilte en viktig og avgjørende rolle i det voldelige sammenbruddet av Jugoslavia i 1990-årene. Ved å bidra til vår forståelse av emigrantnasjonalisme, gir de også et nyttig redskap for å unngå etnisk konflikt i årene som kommer.


Thomas Yde er dansk akademiker ved King's College Londons avdeling for krigsstuder og arbeider midlertidig i NATOs avdeling for offentlig diplomati.
...top...