Gå til NATO hjemmeside
Gå til NATO Nytts hjemmeside
      Dette nummer: Vår 2003 Tidligere utgaver  |  Språk
Gå til NATO hjemmeside
 Innhold
 Forord
 Sammendrag
 Debatt
 Bokanmeldelse
 Intervju
 Spesial
 Analyser
 Militære spørsmål
 Kart
 Bidragsytere
 Lenker
 Neste nummer
Gå til NATO Nytts hjemmeside Kontakt redaktør/abonnement Utskriftsvennlig versjon

Send denne artikkelen til en venn

Militære saker

Å bedre Europas evner til tanking i luften

Federico Trillo-Figueroa Martinez-Conde forklarer hvordan Spania har tatt ledelsen i bygging av en flåte europeiske tankfly.


Manglende evner: Mangelen på tankfly i Europa kan
undergrave NATOs evne til å reagere på kriser
(© NATO)
I de senere år har både Alliansen og EU vært bekymret for mangler innen avgjørende evner - inkludert tanking i luften, beholdninger av presisjonsstyrt ammunisjon, og strategisk transport - i de europeiske landene. Som følge av dette går landene nå sammen på en ny måte for å styrke evnene innen disse områdene. Spania er det ledende landet i et konsortium av ni, som arbeider med å skape en flåte tankfly.

Tankfly er kostbare ressurser, men er avgjørende i langdistansedeployeringer som støtte til andre fly. USA har faktisk mer enn 700 tankfly. Mangelen på slike fly i Europa er en stor mangel i EUs militære evner. Den kan også undergrave NATOs evne til å svare på kriser. Av denne grunn ble Belgia, Danmark, Ungarn, Italia, Luxemburg, Norge, Polen, Portugal og Spania enige på NATOs toppmøte i Praha om å undersøke hvordan de kan rette på denne mangelen på kortere til midlere sikt.

Både EU og NATO har analysert hvilken virkning mangelen på tanking i luften har, i et forsøk på å finne frem til eventuelle løsninger. I NATO har en høynivågruppe, ledet av Nederland, utviklet den første studien om mangelen på tanking i luften innen rammen av NATOs Initiativ for forsvarsevne, som er Alliansens høynivåprogram for økede evner.

Et nyere tiltak for å bedre Europas evner til å tanke i luften, kommer med lanseringen av Handlingsplan for europeiske evner (ECAP) innen rammen av EUs europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikk. ECAP satte opp paneler med eksperter innen flere disipliner - kjent som "ECAP-panelene" - for å ta opp de alvorligste, manglende kapasitetene. Dette inkluderte et panel for lufttanking, der ni EU-land under spansk og italiensk ledelse har arbeidet sammen med industrien for å finne frem til kosteffektive måter å øke antall tankfly i Europa.

Unngå duplisering

I ECAP har EU arbeidet sammen med NATO og dens organer for å unngå duplisering og finne synergier. På grunn av dette har NATOs representanter vært til stede på og bidratt til noen ECAP-møter. På samme måte, da NATOs forsvarsministere lanserte Evneforpliktelsene i Praha, som er Alliansens nye initiativ for evner, besluttet de at dette nye initiativet skulle "oppnå gjensidig forsterkning og full åpenhet i forhold til beslektet arbeid innen ECAP, ved å ta hensyn til viktigheten av den åpne holdningen som respekterer begge organisasjoners selvstendighet, under modaliteter som skal utvikles".

Behovet for gjensidig forsterkning er særlig viktig i all aktivitet som involverer multinasjonalt samarbeid. For å gjøre dette lettere ble det på Den multinasjonale samarbeidskonferansen i Praha i september 2002 lagt vekt på å gi ledelsesfunksjoner for multinasjonale aktiviteter innen NATO, til de samme landene som allerede hadde tatt på seg et tilsvarende ansvar innen EU-rammen. Av den grunn har Spania tatt ledelsen innen drivstoffylling i luften.

Mangelen på tankfly i Europa kan underminere NATOs evne til å svare på kriser.

Selv om EU og NATO har identifisert felles løsninger på felles mangler, har de fortsatt ulike tilnærminger til problemet og fortsetter å arbeide innen ulike politiske og strategiske rammer. NATOs forsvarsplanlegging reflekterer målene og midlene for å nå dem, slik de er fastsatt i Alliansens strategiske konsept. Som svar på et årlig skjema med forsvarsplanleggingsspørsmål, overfører de allierte regjeringene sine styrke- og forsvarsutgiftsplaner for de kommende fem år til NATO, som blir vurdert med sikte på å harmonisere dem med NATOs styrkemål. I prosessen har Alliansens strategiske sjefer - Øverstkommanderende for de allierte styrker i Europa og Øverstkommanderende for de allierte styrker i Atlanterhavet - bidratt til å identifisere evnekrav basert på deres operative behov og oppdrag.

EU har for tiden ikke noe strategisk konsept som kan danne ramme om de politiske beslutningene som ble tatt i Helsingfors i 1999 for å utvikle nærmere bestemte, militære evner. Som følge av dette ble evnebehovene identifisert ved å simulere generiske scenarier som omfattet hele spekteret av humanitære- og redningsmisjoner, fredsbevaring og krisehåndteringsoperasjoner, de såkalte Petersberg-oppgavene, og inkorporert i Helsingfors-katalogen for hovedmålene. Mangelen er forskjellen mellom disse behovene og de ulike, nasjonale bidragene.

Manglene innen drivstoffylling i luften legger sterke begrensninger på EUs operative evne og er vanskelig å rette opp på kort sikt. Dette er fordi normale anskaffelsesprogrammer tar mange år før de gir resultater. Dessuten, selv å bygge om eksisterende transportfly til tankere, vil ta lang tid og være kostbart.

Europeiske land har vært uvillige til å investere i tankfly av mange forskjellige grunner, hvorav en helt klart er kostnadene. Forsvarsbudsjettene har kommet under press helt siden slutten på Den kalde krigen og særlig i løpet av de siste får årene mens landene har prøvd å møte de økonomiske kriterier - inkludert strenge begrensninger på offentlige lån - på grunn av etableringen av en europeisk valuta. Videre, når det gjelder mange mindre land er det å anskaffe og operere tankfly på nasjonalt nivå verken økonomisk eller militært fornuftig.

Spansk initiativ

Det spanske initiativet har som mål å skape en multinasjonalt anskaffet og felles operert flåte på mellom 10 og 15 multirolle tank- og transportfly. Alle mulige anskaffelsesmuligheter - inkludert leie, lease, kjøpe og privatfinansiere - vil bli vurdert. Modalitetene for bidrag, kostnadsdeling, type fly, styrkedesign og operative krav vil bli studert videre. I dag synes imidlertid Airbus 310, Airbus 330 og Boeing 767 i prinsippet å være de mest passende flyene.

I Praha besluttet de ni deltakerlandene å etablere en hensiktsmessig, administrativ organisasjon for å anskaffe midlene og rekruttere den multinasjonale styrken som skal operere flyet. På denne måten ville flåten ha karakter av en felles operert evne. Selv om den hovedsakelig ville eksistere for NATOs bruk, vil den også bli tigjengelig for EU. Videre ville evnen kunne brukes til nasjonale formål under betingelser som det enda ikke er blitt enighet om. Foretakendet er også fortsatt åpent for andre land som kan ønske å være med på et senere stadium, og for ytterligere bidrag.

Etter toppmøtet i Praha har det spanske forsvarsdepartementet dannet en nasjonal arbeidsgruppe for å føre initiativet fremover. Gruppen har senere bidratt til å skape et multinasjonalt team for å analysere de forskjellige anskaffelses- og administrasjonsmulighetene, som møttes for første gang i den siste uken av januar i Madrid. Selv om det fortsatt er tidlig for dette initiativet og det er langt frem, har det politisk godkjenning fra lederne i alle de berørte landene. Tegnene er gode. Hvis initiativet blir som det er planlagt, vil det gi EU, NATO og enkeltlandene betydelig tilleggsevne.

Federico Trillo-Figueroa Martinez-Conde er forsvarsminister i Spania.

...topp...